Skip navigation

Tag Archives: Vekttap

Nå er jeg sånn passe lei igjen… Syter og klager litt igjen.
Nå vet de ikke hva som feiler meg likevel, kanskje det er Crohns, kanskje noe helt annet… Jeg skal i allefall på MR-undersøkelse, snart… Tynntarmen denne gangen. Så da er det en ny runde med uvisshet og usikkerhet om egen helse. Ny runde med uro, og tanker om hva som forårsaker smerte, kvalme og fravær av energi. Så sinnsykt slapp er det mange år siden jeg har opplevd å være. Det er sinnsykt slitsomt å ikke vite hva som er galt med sin egen kropp. Jeg blir mentalt nedkjørt av det, og det går utover de rundt meg. Ære være dem for å holde ut med meg, det er nok ikke helt enkelt. Men hva gjør man? Man har ikke noe alternativ annet enn å holde ut heller, og vente på at leger og helsevesenet skal gjøre jobben sin. Jeg har ikke penger til å betale for privat sykehusutredning, så da venter jeg da… Spiser smertestillende, går ned i vekt, og venter. På neste undersøkelse, MR denne gangen. Håpet ligger der, om at de finner noe som er mulig å gjøre noe med. Gjerne FØR jeg ser ut som en levning fra en konsentrasjonsleir. Samtidig er frykten der for at det er noe som er alvorlig, eller at det er noe jeg må leve med resten av livet. Eller en kombinasjon av disse, noe alvorlig jeg må forholde meg til resten av et smertefullt liv. Samtidig sutrer voksne folk over bagateller, som at deksel til iPhone4s ikke passer til iPhone5, egoisme har nesten ingen negativ klang lenger. Desverre.
Jeg er nå 36,5 kg lettere enn jeg var da sykdommen startet, heldigvis hadde jeg litt å tære på. Det er ikke slik lenger, nå er jeg slank. Jeg merker at musklene blir mindre, kreftene blir borte, trange jeans og t-skjorter er ikke trange lenger… Jeg spiser selv om det gjør vondt etterpå, men det hjelper ikke så veldig. Jeg fortsetter å gå ned uansett hva jeg spiser, og uansett når. Jeg går ikke ned i samme tempo som tidligere, men det stopper ikke…

Men jeg skal vinne, uansett.

Reklamer

Siden juni har jeg mistet 30kg. Det startet med 6 uker sammenhengende svart diaré, og sterke smerter i magen, som forsterka seg når jeg spiste. I begynnelsen mista jeg ca 4-5kg i uka de første to ukene, det hadde jeg ingen skade av 🙂 … Men det ga seg ikke… Det er slik at jeg uansett hva jeg spiser, er det smertefullt etterpå.

Da satt jeg her da, drikker kontrastvæske og lurer på hva de kommer til å finne i magen min. Undersøkelsen var veldig grei den altså, veneflon i armen til den andre kontrastvæska, og to turer gjennom maskina, så var det over. Resultatet kommer på onsdagen, hvis ikke før… Jeg håper de finner noe, noe som tydelig forårsaker magesmertene, men som ikke er dødelig…
Kanskje jeg er kravstor? Har mista 30kg til nå, og legen vurderte det som en prioritert undersøkelse. Er faktisk litt bekymra for dette, tar ikke opp næring og får sterke smerter i magen uansett hva jeg spiser.
Jeg vil ha det vekk, jeg er fryktelig, fryktelig sliten nå. Usannsynlig lei av smerter og lei av å være en belastning for folk hele tiden, det er man jo når man er syk. I gode perioder kan jeg i alle fall være produktiv på PC, og hjelpe folk med deres pc-problemer. Noen dager får jeg ikke til det, engang… Jeg kan ikke stikke under en stol at jeg er redd for at det kan være noe alvorlig, kreft eller noe slikt, men håper det er noe som bare kan fjernes med en enkel og grei operasjon. Skal ha Coloskopi om en måneds tid, så får vi se om den gir noen flere svar… Jeg skulle ønske jeg kunne få en uke, eller bare en dag, uten smerter. Det hadde vært alldeles fantastisk, tror jeg hadde vært utslitt på slutten av dagen, da. Fysisk… Det hadde vært nydelig!
Men nå er det bare å vente en uke, på resultatet av undersøkelsen.
——————

Resultatet var bra! Ingen kreft! Men heller ingen forklaring på smertene. Frustrerende, men fint at det ikke er dødelig. Det er hyggelig å se barna sine vokse opp, vet jeg. Ny runde med nye undersøkelser. Oppdatering følger for de som vil følge med 🙂