Skip navigation

Da har jeg fått resultatet av MR-undersøkelsen, resultatløs, fant ikke noe feil. Så ikke noe Crohn i tynntarmen, eller kreft i tynntarmen. Dette er jo i og for seg positivt, men jeg kjenner at jeg blir lei av å ikke finne ut hva som gjør vondt. For veldig mange er det slik at så lenge du ikke har en diagnose, så er du ikke ordentlig syk heller. Det er noe forjævlig å forholde seg til, synes jeg. Du må hele tiden overbevise folk om at «joda, jeg er faktisk så syk»! Folk er forutinntatte, og vant til å forholde seg til diagnoser, og ikke til mennesker. Det er trist.

Det er tross alt mennesker det handler om, mennesker som er syke, og derfor sårbare. Vi er mennesker med redusert kapasitet og yteevne, men som oppfatter og føler like mye eller mer.
Det gjør at det er fryktelig slitsomt når man går over lang tid og venter på å finne en årsak til smerter og sykdom, usikkerhet og uvisshet er trofaste men ikke så gode følgesvenner i denne perioden. Man blir relativt usosial, og holder seg mye for seg selv, det er enklere sånn.

Men man presser seg gjennom dagene, og tar med seg det positive inn i neste dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: