Skip navigation

 

Da var det tid for å skrive litt igjen.

Det er snart jul, og kanskje den høytiden som er vanskeligst når man mangler noen.
Følelsen av et par tomme plasser rundt bordet, eller et par gaver som ikke har noen mottaker.
Disse personene har en like stor plass i hjertet som før, men det gjør vondt når disse plassene i
hjertet fylles av savn og minner.

Det hjelper litt å besøke gravsteder, og slikt, men det er ingen mening i at unge mennesker dør.
Det er nytteløst å finne mening i det.

En annen sorg, som ingen sender blomster til, er sorgen over et tapt samliv. I bunn og grunn er det
samme sorgen. Det er kjærligheten til de som er borte, som gjør at vi savner
dem. Det være seg om de er gått bort, eller om de bare har gått…
Sorgen er ille uansett…

-Har jeg noen gode råd?

Egentlig ikke…. Men
jeg har lært meg at man bør møte sorgen, og ikke unngå den. Ved å møte sorgen,
lar man sorgprossessen gå sin skeive gang. Man griner litt, og kommer sterkere ut hver gang.
Smerten blir ikke mindre med tiden, men man blir flinkere til å håndtere den.

◊ For Pappa.

◊ For min bror.

◊ For min våpenbror.

Vi sees på den andre siden.

 

G

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: